Bedre tider.

Eg vente på at det ska ble bedre tider. Rettare sagt at bloggens andre halvdel ska gje lyd fra seg og. Men han tror eg har lovt at eg ikkje ska spør om ka tid han ska oppdatera, så eg lar ver å gjer det.

Dagane går fort. Kjempefort. For tiå e det full jobbings. Pluss kurs. Pluss veiledning. Pluss reising. Pluss pluss pluss. Det går greit. Det e kjekke kurs og kjekke veiledning. Og jobben e som alltid kjekk. Men så møje tid imydlå bler det ikkje. Heldigvis for meg og min Greys-affære, så har Ole kjypt inn PVRdekoder. Som vil sei at dekoderen tar opp Greys og alle andre serier eg sko villa fylla med på. Det e fint. Nå gjelde det bare å finna ei tid å setta seg ner å se det eg har tatt opp. Puh.

På fredag reise me te Horten. Te SA, Miriam og Brage. Det bler kjekt. Glede oss te å se den nye fønkis-kåken. Og propellen. Me e jo spesielt gla i å ver tante og onkel. Sist dei va heima, så fekk eg følelsen av at han begynne å liga meg litt mer. Brage altså. Sven Arild snakke bare om smisking. Trur kanskje an meine eg må smiska litt med han og. Sukk. For någen krav.

Kjekt bler det jaffal. Og kanskje litt lettare ver enn skoddå her.

Hils mannen min viss dåkk ser an.

Eg ser an kje eg så møje denne vegå.

Fred ut.

( Benken fra Oles tippoldefar e på plass. Eg har pusst messing så det skein itte. Men det vise ikkje på dette bilde.)